Thomas - Jeg ble fort voksen

Jeg har alltid vært en glad gutt som likte å være der ting skjedde. Jeg var mye ute og festet, og levde ut mine egne ønsker og drømmer. Mange synes nok jeg var den lille drittungen som aldri ville bli voksen eller ta ansvar.

Jeg ble sammen med Hege når vi begge to gikk på skolen. Jeg skulle i militæret rett etterpå, og det var fælt å reise fra henne. Jeg trivdes i militæret også, men savnet Hege veldig når jeg var borte fra henne. Etter seks måneder flyttet jeg rett inn til Hege som hadde fått egen leilighet. Vi hadde det kjempetopp og forholdet ble bare bedre og bedre.

Da vi hadde bodd sammen noen måneder var Hege veldig stille en ettermiddag. Humøret var på bånn og jeg skjønte at det var noe. Hun fortalte til slutt at hun ikke hadde fått mensen. Selv om hun brukte p-piller var hun redd for at hun var blitt gravid. Vi kjøpte en gravitest, og tok den samme kveld. Testen var negativ. Det var en enorm lettelse. En unge passet ikke inn i planene mine nå. Men mensen kom fortsatt ikke, og etter noen dager kjøpte vi en ny test. Den var også negativ. Denne gangen klarte jeg ikke helt å slappe av. Det var noe som lå og «murret» og både Hege og jeg følte at noe var galt. Hege gikk til legen sin, og fikk hun vite at hun var gravid. Hun var fem uker «på vei».

Jeg fikk beskjed med en gang hun kom hjem. Jeg ble helt iskald og klarte ikke å si noe - tok bare på meg skoene og gikk ut - og var borte i timevis. Jeg husker nesten ikke hva jeg tenkte eller hva jeg gjorde, men da jeg kom hjem så jeg at Hege hadde grått. Hun fortalte at hun var så redd for at jeg skulle stikke av og la henne være alene om dette. Stakkars - hva hadde ikke hun trodd da jeg bare gikk? Men stikke av, det er for dårlig gjort. Rett og slett for feigt.

På kveldene satt vi og pratet sammen om det. Jeg mente at vi måtte tenke på skolegang og at en unge stoppet alle fremtidsdrømmene våre. Men jeg forstod også at en jente kan føle det annerledes fordi det er noe som skjer med kroppen hennes. Vi snakket en del om reaksjoner etter en abort, og om det kom til å plage oss.Jeg var litt redd for at Hege ville slite med det, og at det kanskje ville ødelegge forholdet vårt. I dagene som fulgte ble jeg skikkelig aggressiv mot alt og alle. Følte at alle var mot meg og at ingen ting stemte lenger.

Så ble det rett og slett for mye for meg. Jeg «flippa» litt ut. Jeg trengte å komme bort fra alt sammen og dro på byen. Der traff jeg en jente som jeg hadde vært sammen med før. Vi traff hverandre flere ganger etter det, og hjemme var jeg avvisende og aggressiv mot Hege. Jeg skjønte det heldigvis til slutt, og ba tynt om unnskyldning. Det var en skikkelig tøff tid. Heldigvis klarte Hege og jeg å snakke om det. Det vet jeg at jeg har tjent på i ettertid.

Hvis jeg skal komme med et råd til andre i en slik situasjon, så må det bli å ta deg tid til å tenke grundig gjennom det og prate om det. Det er viktig at du tar deg tid, for avgjørelsene gjelder for hele livet ditt.

Hilsen Thomas, som søkte veiledning hos Amathea