Identitet, følelser og relasjoner

Identitet handler om en erkjennelse av hvem man er. Identiteten skapes i et samspill mellom biologi og samfunn. Barn fødes med forskjellige forutsetninger. Noen sårbare, andre med god kapasitet til å møte livets utfordringer. En god oppvekst handler om at barnet får sine basale behov dekket av gode og stabile omsorgsgivere. Dette samspillet forutsetter at barnet møter respekt, frihet til å utforske seg selv, trygge rammer og positiv bekreftelse. I barndommen legges grunnmuren. I ungdomstiden gis muligheter til å utforske sin identitet og på ulikt vis, avhengig av den kulturen man lever i, og inkludering i den voksnes verden.

De samfunn man vokser opp i er forskjellige. Mens man i den vestlige verden har frihet og individualitet som idealer, vil man i mange andre samfunn måtte innordne seg det kollektive for samfunnets overlevelse. Mens man i noen samfunn dyrker rettighetene og selvrealisering, vil man i mange samfunn ha fokus på plikter og overlevelse.

Fra dette mer ideele perspektiv vet vi at de som kommer som flyktninger i høy grad har andre erfaringer. De bærer med seg traumer av ulike slag, adskillelser og har frivillig eller ufrivillig måttet flykte og gå inn i eksiltilværelsen.

Eksilet har mange utfordringer. I spennet mellom en traumatisk fortid og en usikker fremtid fremkommer eksilets dilemma; Å holde fast på sitt eget eller å gå inn i det nye. Eller finne kompromisser. Forutsetningene for å klare seg er ulike. Noen kommer med utdannelse, språk og evnen til å tilegne seg ny kunnskap, andre mangler språk for å uttrykke hvem de er og hva de har opplevd. Husk at jo mindre språk en person har, jo enklere oppstår misforståelser.  Slik kan sorg, fortvilelse og fall i status kan komme til uttrykk som sinne og frustrasjon, og føre til at en person oppfattes som aggressiv. Den kulturelle bagasjen fra samfunnet en person er født inn i preger adferden. Hvor det i vestlig kultur oppfordres til å sette ord på sine følelser, vil tilbakeholdenhet være et ideal i andre kulturer.  Ytterligere kompliserende er det at for mange vil de traumene de har gjennomgått være så fornedrende og så skambelagte at de ikke eier ord til å uttrykke dem.  Den høye grad av tillit til myndigheter og øvrighetspersoner som preger det norske samfunnet fremstår som uvirkelig og lite troverdig for mennesker som kommer fra samfunn preget av korrupsjon og vold.

I en undervisningssituasjon vil du derfor møte mennesker med høyst forskjellig bagasje og evne til å oppfatte det nye samfunnet. Med begrenset tid og en svært heterogen gruppe er det viktig å tenke nøye igjennom hva du ønsker å formidle og hvordan du gjør dette. Dette er ikke en terapisesjon, men en formidling av en type kunnskap som både er sensitiv og som kan være fremmed og provoserende.

Mange undervisere strever med å være enkel i sin fremstilling, av frykt for å undervurdere mottageren. Vår erfaring er at du ikke kan bli enkel nok i din tilnærming. Det er bedre å begynne med det allmenne og overordnede f. eks ved å se på hvordan vi lever sammen i relasjoner og hva som skal til for at en føler seg  bra i en  relasjon, de ulike former for familier og hvordan dette påvirker kjønnsroller  og forhold mellom barn og voksne og frihet og forpliktelse.

Derfra kan du gå videre med seksuelle relasjoner og forholdet mellom frihet og forpliktelse og av valg av partner og livsstil. Med mange kulturer representert vil du fange opp mange levemåter. Gjennom øvelsene kan du utdype undervisningen og utfordre mottagerens verdier og holdninger; f.eks hva som er vanlig og hva som ikke er tillatt i deltagernes opprinnelses kulturer. Du kan også utfordre deltagernes oppfatning av det norske eller det vestlige.

Det er alltid smart å begynne med det som er felles framfor det som skiller oss. Slik åpner man for bedre dialog.

Noen ganger kan det være andre holdninger til kvinner i egen familie og “andre kvinner”. Eksempelvis kan kvinner i arbeid eller kvinner med fritt seksualliv bli respektert, så lenge det ikke er deres koner, døtre eller mødre som oppfører seg på samme måte. Få gjerne til diskusjoner når dere snakker om kvinners rettigheter. Sammenlign kvinner med menn, og sammenlign kvinner i ulike kulturer. Vær åpen, men fordøm overgrep, også innenfor ekteskap. Et nei er alltid et nei. Det gjelder for alle, uansett. Ta tak i dårlige holdninger, og ros gode holdninger. Forklar hva et overgrep er: En seksuell handling uten samtykke. Diskuter gjerne hvorfor de tror overgrep forekommer.

Noen mennesker søker asyl pga seksuell legning.  Den samme type fordommer som de har møtt i sitt hjemland kan de møte i gruppen. Uten å gå dypt inn i temaet om seksuell legning og preferanse er det derfor viktig å opplyse om at det i Norge er stadig mer vanlig at mennesker av samme kjønn lever sammen og at denne retten også er en del av norsk lovgivning.  Noen asylsøkere tørr ikke være åpne om sin kjønnsidentitet. De kan frykte hva som kan skje hvis de må returnere til hjemlandet eller reaksjoner fra de andre beboerne på mottaket hvis de velger å være åpen om seksuell orientering eller kjønnsidentitet. En undervisning bør legges opp på en åpen og inkluderende måte for å legge til rette for at beboerne skal tørre å være åpne og føle seg akseptert for den de er.

Unngå å snakke om «de andre». Still gruppen spørsmålet: Hvordan betegner du forskjellige seksualiteter, og hvorfor?