Tanker fra en underviser

Har noen tanker jeg gjerne vil dele med deg fra veiledning og egne møter med folk i asylmottak som du kanskje kan ha glede av også.

Jeg syntes ordet kultursensitivitet er godt å tenke på når jeg møter folk. Det gjør meg skjerpet og åpen og hjelper meg til å være på likefot og huske respekten. Videre har jeg erfart undervisningsopplevelser som har blitt veldig krevende (men også gode) da det viser seg at deltakere kan ha hodet for fullt av andre ting til å i det hele tatt kunne mestre å delta med innspill/refleksjoner osv. Det har kommet sterke historier om overgrep underveis mot Norge, frykt for snarlig hjemsending, krigsutbrudd i hjemlandet og frykt for sin familie, kvinner som frykter at mannen tar seg en annen kone om de tar til seg noe av det vi vil snakke om m.m. M.a.o. våre tema er ikke alltid så veldig «aktuelle»….Og hvordan møter vi det med respekt også….

Som du sikkert skjønner er jeg blitt veldig var for den kompleksiteten vi kan stå ovenfor i en undervisningssituasjon. Jeg forstår også stadig mer om at slik vi har det/gjør det i Norge kan være en smertelig umulighet for en kvinne fra en annen kultur.  Det betyr selvfølgelig ikke at det ikke skal gis informasjon om Norge og norske rettigheter og plikter, lover og regler,- men at vi må være veldig i dialog og sensitive for å ikke trå feil i formidlingen.

Og så har vi veldig mange ulike kulturer i Norge også da. Ikke alle hyller homofilt samliv, skilsmisse, abort m.m. hos oss heller, osv. Dette har jeg opplevd at myker opp situasjonen og skaper refleksjonsrom der de tørr komme på banen.

Det er veldig interessant og lærerikt å møte mennesker uansett og jeg føler det er viktig å huske på Kirkegaard ord om å møte et annet menneske der det er.

Ønsker deg masse lykke til videre i det viktige arbeidet.

Vennlig hilsen en underviser