Prevensjonsguide

Velg det som passer for deg

Velg et prevensjonsmiddel som du ønsker og tror vil være enkelt for deg å bruke. Tenk på om du ønsker hormonell prevensjon eller et prevensjonsmiddel uten hormoner. Eller om du ønsker prevensjon som er synlig eller som ikke synes. Informasjon om positive og negative bivirkninger, brukervennlighet, pris eller synlighet er viktig for å kunne ta et valg. Prøv gjerne ung.no sin Prevensjonsvelger her. Du har krav på å få den informasjonen du trenger for selv å kunne velge.

Det finnes mange prevensjonsmidler å velge mellom:

Langtidsvirkende prevensjon

  • P-stav
  • Kobberspiral
  • Hormonspiral

Korttidsvirkende prevensjon

  • P-piller og gestagenpiller
  • P-ring
  • P-plaster
  • P-sprøyte

Nødprevensjon

  • Pille som skal brukes umiddelbart etter et ubeskyttet samleie

Hvordan virker det

De hormonelle prevensjonsmetodene (p-piller, p-stav, p-ring, p-plaster, p-sprøyte og hormonspiral) virker alle på samme måte. De inneholder kjønnshormoner som beskytter mot graviditet ved å:

  • hindre egget i å modne og løsne fra eggstokken, slik at det ikke kommer egg som kan befruktes
  • gjøre slimet i livmoråpningen seigt og vanskelig for sædceller å trenge gjennom
  • påvirke innsiden av livmoren (livmorslimhinnen) slik at det blir vanskeligere for et egg å feste seg der

Hvem kan bruke hormonell prevensjon

Det er ingen aldersgrense for å få resept på hormonell prevensjon. Alle friske kvinner kan vanligvis bruke det. De som ikke bør bruke hormonell prevensjon er:

  • Kvinner over 35 år som røyker.
  • Kvinner med arvelig disposisjon for hjerte-kar-sykdommer.
  • Kvinner med høyt blodtrykk

Underlivsundersøkelse er ikke nødvendig for å begynne med prevensjon, kun hvis du skal ha spiral. Men du vil få spørsmål om egen og nærmeste families helse og blodtrykket vil bli målt.

Kopperspiral inneholder ikke hormoner og kan brukes av alle

Hvem kan bruke langtidsvirkende prevensjon (spiral og p-stav)

  • kvinner uavhengig om de har født eller ikke
  • kvinner som ammer
  • kvinner som har tatt abort – umiddelbart etter
  • kvinner med KMI (kroppsmasseindeks) mer enn 30
  • kvinner med diabetes
  • kvinner med migrene
  • kvinner med kontraindikasjon på østrogen
  • kvinner med hiv

Hvor får man tak i kvinnelig prevensjon

Hormonelle prevensjonsmidler fås kjøpt på apoteket, men du må oppsøke fastlege eller helsesykepleier, jordmor eller lege på helsestasjon for å få resept. Du må til lege eller jordmor for å få satt inn spiral eller p-stav. Du kan også få satt inn p-stav hos helsesykepleier på helsestasjonen.


Bidragsordning for prevensjon

Er du mellom 16 og 22 år får du (i 2019) et bidrag på 118 kr pr tre måneders forbruk. Dette blir trukket fra når du kjøper prevensjonen på apotek. For å se hva du må betale for de langtidsvirkende prevensjonsmidlene sjekk Sex og samfunn sine sider om prevensjon her.


Bivirkninger ved hormonell prevensjon

Plagsomme, men ufarlige bivirkninger kan blant annet være; uregelmessige blødninger, kvalme, humørsvingninger og økt appetitt. Dette er ikke farlig og vil for de fleste gå over etter en 3-4 måneders bruk. Hvis ikke kan du vurdere å bytte prevensjon. Første gang du får hormonell prevensjon har du en grundig samtale med lege, helsesøster eller jordmor om blant annet din egen helse, livstil og familiens helse. Dette er for å utelukke de som er disponert for å få blodpropp av hormonell prevensjon.

Ikke alle bivirkninger er nødvendigvis negative. Mange som bruker hormonell prevensjon vil oppleve mer regelmessig menstruasjon, mindre smerter og blødning relatert til menstruasjonen og reduserte pms-plager.

Utsette menstruasjon

Dersom du ønsker å utsette eller forskyve menstruasjonen kan du gjøre det ved hjelp av hormonell prevensjon. Du kan da bruke kombinasjonspiller, p-ring eller p-plaster uten å ta hormonfri uke så lenge du ønsker eller til du får blødning. Da kan du ta en pause på 4-7 dager og så begynne igjen.