Prevensjonsmetoder

P-stav

P-stav inneholder bare hormonet gestagen, og er ikke forbundet med fare for blodpropp som kombinasjons p- pillene. Staven settes inn under huden i overarmen i lokalbedøvelse. Hormonet tas opp av kroppen gradvis slik at du får et jevnt hormonnivå. Settes staven inn 1. – 5. dag av menstruasjonen, er den sikker fra første dag. Dersom p-staven settes inn på ett annet tidspunkt i syklusen tar det 7 dager før den er sikker, bruk kondom som tillegsprevensjon i denne perioden. P-staven kan sitte der 3 år. Det er rask tilbakevending av eggløsning etter at p-staven er fjernet, dvs at man kan bli gravid allerede dagen etter av p-staven er fjernet.

Blødningsforstyrrelser kan være vanlig den første tiden etter innsettelse. Etter et halvt år mister mange menstruasjonen helt. P-staven settes inn/fjernes av helsesykepleier, lege eller jordmor som er opplært til det. Før man setter inn en p-stav bør det tas en graviditets test for å utelukke svangerskap.


Spiral

Spiral er et prevensjonsmiddel som plasseres inne i livmoren. Den må ligge der hele tiden for å gi beskyttelse mot graviditet. Alle spiraler er laget av plast, og kan ha litt forskjellig fasong og størrelse. Vi bruker 2 typer spiral i Norge: Kobberspiral, der det er viklet en kobbertråd rundt plasten og hormonspiral der kobberet er byttet ut med hormonet gestagen. Spiral gir høy beskyttelse mot graviditet. Dersom spiralen settes inn i løpet av de første 5 dagene av menstruasjonen vil den beskytte mot graviditet fra første dag, dersom den settes inn på ett annet tidspunkt i syklusen tar det 7 dager før den er sikker, bruk kondom som tillegsprevensjon i denne perioden.

Spiral settes inn av lege eller jordmor. Før spiralen settes inn må det tas bakterieprøver fra livmorhalsen for å utelukke en eventuell infeksjon (klamydia og gonoré).

Lege eller jordmor vil ha svar på disse prøvene før spiralen settes inn, for å forhindre at en eventuell infeksjon i underlivet føres inn i livmoren. Spiralen bør settes inn under eller like etter en menstruasjon når livmorhalsen er litt åpen. Før man setter inn en spiral bør det tas en graviditets test for å utelukke svangerskap.

Kobberspiral. Kobberet som er viklet rundt spiralen endrer miljøet i livmoren. Sædcellene hemmes i sin bevegelse slik at egget ikke befruktes. Spiralen irriterer livmorslimhinnen slik at et befruktet egg ikke får festet seg. Du får ikke tilført hormoner, og du følger derfor din naturlige menstruasjonssyklus. Du vil ha eggløsning og menstruasjonsblødning hver måned. Kobberspiralen er et godt alternativ til deg som ikke kan eller vil ha bruke prevensjon med hormoner. Menstruasjonssmerter og menstruasjonsblødningen kan forsterkes hos noen. Kobberspiralen kan sitte inne i 5-7 år.

Hormonspiral har en hormonell virkning på kroppen som gjør slimet i livmorhalsen seigt, livmorslimhinnen forblir tynn med liten evne til å ta imot et befruktet egg samt at eggløsningen forhindres. Hormonspiralen kan gi samme bivirkninger som andre prevensjonsmetoder som gir en kontinuerlig tilførsel av gestagen (p-stav og p-sprøyte). Hormon spiralen kan sitte inne i 3-5 år, avhenging av merket.


P-piller (kombinasjonspiller)

Det finnes mange forskjellige p-pillemerker. Alle inneholder både østrogen og gestagen, men i ulike mengder. En kan ha bedre toleranse overfor ett merke enn et annet. Du kan velge mellom 21 og 28 tabletters brett. Det er ingen forskjell mellom disse annet enn at 28 tabletters brett har 7 tabletter som ikke inneholder hormoner. Det kan gjøre det lettere å huske når du skal begynne med hormontabletter igjen. Velger du et merke som har 21 tabletters brett må du selv holde orden på de 7 dagene. Det er i løpet av de 7 dagene du vil få blødning, men blødningen vil være kortere og du blør mindre enn før du begynte med p-pillene. Dette er normalt.

Starter du med pillene den første eller andre dagen av en menstruasjon er du sikker fra første pille. Ved oppstart utenom dette er du sikker først fra åttende pille, og du må derfor bruke kondom de første 7 dagene. Du er sikker i den pillefrie uka/uka med hormonfrie tabletter.

Noen tror at de må ta pause etter å ha brukt p-piller en stund. Det er ikke nødvendig. Kroppen trenger heller ikke p-pillepause for å komme tilbake til ”vanlig” menstruasjonssyklus. For hver gang du starter opp med p piller, vil du oppleve de samme oppstartsbivirkningene som første gang.

Dersom du ønsker å slutte med p-pillen bør du ta hele brettet ut. Det er spesielt viktig å ta pillen minst 7 dager etter siste samleie, om du ikke ønsker å bli gravid.


Gestagen-piller (minipiller)

Gestagen-piller er ikke forbundet risiko for blodpropp som kombinasjons p-pillene. Gestagen-piller beskytter mot graviditet ved å gjøre slimet i livmorhalsen seigt, livmorslimhinnen tynn og med liten evne til å ta imot et eventuelt befruktet egg samt hindre eggløsning. Gestagen-pillen er noe mindre sikker en kombinasjons p-pillene. Det er viktig at du tar pillen uten opphold mellom brettene. Enkelte kan oppleve uregelmessige blødninger.


P-ring

P-ringen inneholder de samme hormonene som kombinasjonspiller og virker på samme måte. Men ringen inneholder en lavere hormondose enn pillene og mange kan derfor oppleve at den gir færre bivirkninger. P-ringen er myk og føyelig og du setter den enkelt inn i skjeden selv, det er ikke vanskeligere enn å sette inn en tampong. Den skal sitte i skjeden i 3 uker uten å fjernes. 4. uken skal ikke ringen sitte inne. De fleste vil da få en blødning. Etter en uke settes en ny ring inn.

P-ringen er like sikker som p-piller. Ringen skal helst settes inn 1. – 5. dag av menstruasjonen, men er ikke sikker før etter 7 dager. Bruk kondom i denne perioden.


P-plaster

P-plastret inneholder de samme hormonene som kombinasjonspillene og virker på samme måte. Det festes på ren og tørr hud og skiftes på samme ukedag hver uke i 3 uker. Den 4 uken er plasterfri og de fleste vil få en blødning denne uken. Plasteret skal tåle at du lever et normalt liv med fysisk aktivitet, men det kan være lurt å plassere plasteret et sted på kroppen som ikke er spesielt utsatt for friksjon (og ikke direkte på brystene) og at du sjekker at det ikke løsner i kantene. Plasteret gir beskyttelse med en gang dersom det tas i bruk 1. – 5. dag av menstruasjonen, men er ikke sikker før etter 7 dager. Bruk kondom i denne perioden.

P-sprøyte

P-sprøyte inneholder bare hormonet gestagen og er derfor ikke en risikofaktor for blodpropp som kombinasjons p-pillene. Sprøyten settes i rumpemuskelen hver 12. uke av sykepleier eller lege. Første sprøyte kan settes når som helst i menstruasjonssyklusen såfremt du er sikker på at du ikke er gravid. Settes sprøyten en av de første dagene i menstruasjonen gir den beskyttelse fra første dag, ellers må du bruke tilleggsprevensjon i 8 dager.

Uregelmessige, til dels hyppige blødninger er den vanligste bivirkningen. For ca 75 % forsvinner blødningen helt etter et år, og for mange stopper den raskere. Når du slutter med p-sprøyte kan det gå mellom ett og to år før du får normal menstruasjon. I teorien kan du bli gravid 12 uker etter siste sprøyte. P-sprøyten er ikke anbefalt som førstevalg for unge jenter som ikke er ferdig utvokst, på grunn av mulighet for bentap (osteoporose).


Nødprevensjon

Nødprevensjon i pilleform brukes hvis du har hatt samleie uten annen prevensjon eller

hvis annen prevensjon har sviktet. Kuren består av en pille med hormonet gestagen, som også finnes i p-piller og virker ved enten å hindre eller forsinke eggløsning. Den må tas så raskt som mulig etter samleie.

Nødprevensjon er ikke 100 % sikker og det anbefales at du tar en graviditetstest etter 3 uker om du ikke har fått mensen før det. Nødprevensjon kan gi bivirkninger som kvalme og uregelmessig menstruasjon. Nødprevensjon fås kjøpt uten resept på apotek eller i enkelte dagligvareforretninger.


Les om kondombruk på Kondom ABC og i Kondomguide


Les mer om prevensjonhelsenorge.noung.no, på Sex og samfunn og på nettsidene til Legemiddelverket.