Seksuelt overførbare infeksjoner (SOI)

Viktig å tenke over før du starter undervisningen:

Det finnes mye god informasjon om seksuelt overførbare infeksjoner på nettet, og ved å klikke på lenkene ved siden av kan du fordype deg mer i tema. I undervisningen kan det være lurt å holde budskapet enkelt for å sikre at den vesentlige informasjonen når frem til deltakerne.

Temaet er også relevant for samtaler om følelser, normer, relasjoner og kommunikasjon. Ofte er det disse faktorene – snarere enn mangel på kunnskap – som hindrer folk fra å beskytte seg selv og teste seg selv.


Hovedmålet er å formidle:

  • De viktigste prinsippene for hvordan seksuelt overførbare infeksjoner (SOI) smitter
  • Hvordan en kan beskytte seg selv og sin partner
  • Symptomer og konsekvenser
  • Viktigheten av å teste seg etter usikker sex og få behandling når det er diagnostisert en SOI
  • Fokus bør være på hiv på grunn av de alvorlige konsekvenser


Hva er en seksuelt overførbar infeksjon (SOI)?

Seksuelt overførbare infeksjoner, også kalt STI (Sexually transmitted infections), er infeksjoner som smitter ved nær kontakt fra person til person. De gir ulike symptomer og konsekvenser og overføres på litt forskjellige måter. De mest vanlige og alvorlige infeksjonene er klamydia, herpes, kjønnsvorter/humant papillomavirus (HPV), gonoré, HIV, og muligens, avhengig av gruppens tidligere kunnskap om tema og norskkunnskap, syfilis og hepatitt B, men unngå å gå i detalj om hva som skiller


Når bør en teste seg for en seksuelt overførbar infeksjon?

Det er anbefalt å teste seg for seksuelt overførbare infeksjoner hver gang en har hatt ubeskyttet sex eller samleie med tilfeldig partner og når en skifter fast partner.

De ulike infeksjonene kan påvises etter ulik tid, les mer om dette her:

Har personen aldri testet seg for infeksjoner tidligere, anbefales dette. Det er da viktig å undersøke hvilke(n) risiko en har vært i.


Hvordan smitter seksuelt overførbare infeksjoner?

Soi smitter ved slimhinnekontakt og en har slimhinner i

  • Munn
  • Penishode
  • Anus – endetarm
  • Skjede – kjønnslepper

For å vite om en har blitt smittet av en soi, må det derfor tas prøver fra de områdene på kroppen en har hatt ulike former for sex, i tillegg til eventuelle blodprøver.


Hvordan beskytte seg mot SOI?

Snakk om sikrere sex i stedet for sikker sex. Det er alltid en risiko for å få seksuelt overførbare infeksjoner hvis du har sex med noen, selv om risikoen kan minimeres. I et SOI perspektiv er det bare onani og sex på avstand, for eksempel via telefon og webkamera som er uten smitterisiko. Men forskjellig praksis innebærer likevel at en selv kan redusere risiko. Det kaller vi å velge å ha sikrere sex. Det inkluderer å ta forhåndsregler ved analt samleie med kondom, oral sex, så vel som onani og dildosex. Ved samtlige er det en risiko og en må ta forhåndsregler for å unngå overføring av kroppsvæsker som sæd, skjedesekret eller blod.

Kondom beskytter mot smitte og det er derfor viktig at kondom brukes både ved samleier i skjeden, anus og munn.


Hvordan tester en seg for soi?

Klamydia, gonore og mycoplasma genitalium:

  • Urinprøver for menn, penselprøve fra skjeden for kvinner. Eventuelt hals/anusprøver i tillegg

Hiv, hepatitt a,b,c og syfilis:

  • Blodprøve

Gi informasjon om at utsatte grupper som menn som har sex med menn kan få hurtigtest for hiv og syfilis ulike steder; se www.helsenorge.no

Herpes

  • Prøve av eventuelle sår og blemmer

Kondylomer/kjønnsvorter:

  • Lege kan fastslå eventuelle kondylomer ved å undersøke pasienten


Hvor tester en seg for soi?

Før en underviser er det fint å undersøke hvilke helsetilbud som finnes på mottaket eller om mottaket har samarbeid med helsetjenester generelt eller fastleger i kommunen. Hvis du er ungdom kan du få testet deg på Helsestasjon for ungdom.

I de større byene finnes det også gratis lavterskeltilbud for testing.


Lovverk

I følge Straffeloven § 237 er det straffbart å smitte noen med en allmennfarlig sykdom eller å utsette noen for smittefare. Også i flere andre land er smitteoverføring kriminalisert. I Norge har denne paragrafen vært prøvd flere ganger i forbindelse med hivsmitte, og har ført til domfellelse som har resultert i bøter og fengselsstraff.

Smittevernloven gir rettigheter og plikter til personer som har utsatt seg for smitte av seksuelt overførbare infeksjoner eller som mistenker at en kan ha blitt smittet. Det betyr at en har krav på gratis konsultasjon og eventuell behandling for de infeksjonene som er omfattet av Smittevernloven. Dette blir praktisert likt uavhengig av oppholds status i Norge.

Rutine undersøkelser uten risiko eller plager dekkes ikke av Folketrygden.

Infeksjonene som er omfattet av smittevernloven:

Gonore, klamydia, hepatitt b, syfilis og Hiv

Infeksjonene som ikke er omfattet av smittevernloven Hepatitt a og c, mycoplasma genitalium, herpes, kondylomer/kjønnsvorter

Les mer om dette her.