Svangerskap, fødsel og abort

For å være i stand til å ta valg i forhold til egen reproduktive helse trenger en kunnskap om kroppen sin. Dette kapitlet handler om kroppen på grunnlag av arveanlegg: de indre kjønnsorganer, reproduktiv helse, og hvordan du kan unngå eller avslutte en uønsket graviditet.

Viktig infromasjon: https://helsedirektoratet.no/folkehelse/graviditet-fodsel-og-barsel

Å arbeide med reproduktive rettigheter

Reproduksjon er et omfattende tema som ofte reiser mange spørsmål. Seksualundervisning bør primært gi deltakerne tilgang til ordene (vokabularet) for de ulike delene av indre kjønnsorganer og informasjon om hvordan å bli gravid eller unngå uønsket graviditet. Her er det hva som fører til graviditet som er viktig, ikke fosterutvikling eller fødsel. I denne delen foreslår vi informasjon som kan være bra å få opp, men det er uansett viktig å tilpasse kurset for gruppen. I noen klasser må du jobbe med en grunnleggende kunnskap om de indre kjønnsorganers funksjon, menstruasjon og befruktning, mens denne kunnskapen er åpenbar i andre klasser.

Retten til abort bør alltid tas opp.

Det er forventninger om å få⁄ikke få barn vi trenger å forholde oss til i undervisningen. For å være inkluderende, må vi være åpne for at noen ikke vil ha barn i det hele tatt, andre har eller ønsker å ha mange barn, noen ønsker å ha barn i ung alder og andre vil vente til de er eldre. Ønsker de barn i sin nåværende situasjon? Måter å få barn på kan det også være behov for å ta opp. De åpenbare alternativene er for eksempel samleie, assistert befruktning og adopsjon. Det samme gjelder for ulike måter å bli foreldre på: med sin ektefelle, samboer eller partner, i samarbeid eller i forhold med en venn, som en enkelt, sammen med mer enn én person, med en tilfeldig sex partner, og så videre. Det er også barn som blir til gjennom surrogati, der en kvinne er gravid for en annen person eller et par, vanligvis med en donert egg fra en annen kvinne. Hvis du har en samboer som har barn fra tidligere forhold, kan den av partene som ikke er biologisk forelder adoptere partnerens barn (Fritt oversatt med tilpassningerfra RFSU.se).

Graviditet

Svangerskap (eller graviditet) hos mennesker varer fra 40 til 42 uker, ca. 280 dager, beregnet fra første dag av siste menstruasjon og frem til fødsel. Svangerskapet deles utviklingsmessig inn i tre trimestre. De første 12 ukene regnes som første trimester. Dette er den perioden hvor det er størst risiko for spontanabort. Andre trimester varer frem til uke 28. I tredje trimester, som varer fra uke 29 og frem til fødselen, er alle organsystemer på plass og fosteret vil i all hovedsak bare vokse og legge på seg. Barn født i tredje trimester vil normalt overleve selv om det er for tidlig født.

Oppfølging i Norge

Du velger selv om du ønsker å gå til lege, jordmor eller til begge i løpet av svangerskapet. Svangerskapskontrollene er gratis og frivillig. Barnefar, partner eller annen ledsager er velkommen til å bli med. Første kontroll skjer vanligvis mellom svangerskapsuke 8 og 12. Vanligvis er det lagt opp til 9 kontroller gjennom svangerskapet.

Alle gravide får tilbud om ultralydundersøkelse i uke 17–19. Hensikten med undersøkelsen er å undersøke antall fostre (tvillinger, trillinger), vurdere morkakens plassering i livmoren og gjøre målinger av fosterets mage– og hodediameter for å kunne fastsette mest mulig riktig termindato.

Abort

I Norge har kvinner selv rett til å bestemme om de vil avbryte svangerskapet i løpet av de tolv første ukene. Svangerskapets lengde regnes fra første dag av siste menstruasjon.

  • Du kan selv fremsette begjæring om abort. Du trenger ikke henvisning fra fastlegen, men ta direkte kontakt med et sykehus som har gynekologisk avdeling. I Norge er det ca 45 sykehus som utfører abort.
  • Når du kontakter lege, helsestasjon eller sykehus må de vite dato for første dag i siste menstruasjon.
  • Du trenger ikke å begrunne valget ditt.
  • Du velger selv om du vil motta veiledning eller råd, og kan kontakte fastlege, helsestasjon eller andre som tilbyr hjelp og støtte.